Sagaen om kong Helge av Tistelholmen, og hans etterkommere
Det har gått over 75 år siden en ung, men også hardt prøvet Helge Sørfonden fikk jobb som mekaniker for A/S Yachtslippen på Tistelholmen eller Padda som vi liker å kalle øya i dag. Odd Pløen, som eide både bedriften og øya, stilte 20 kvm. lokale til disposisjon for Helge, hvor han bygget opp et eget verksted og påtok seg jobber både for Yachtslippen og andre. Dermed var Sørfonden Mekaniske Verksted en realitet allerede i 1949.
På 60-tallet skjedde en del endringer, som førte til at Helge endte opp med å overta driften av bygningene og etter hvert hele øya. Til slutt, i 1967 fikk han en leiekontrakt med Oslo Kommune, som da hadde kjøpt øya fra Odd Pløen.
Helge hadde friske tanker og ideer for fremtiden på Padda, blant annet ideen om flytebrygger for lystbåter rundt øya. Han fikk også ta i bruk og ominnrede det som i dag er verkstedbygningen.
Dette var ting Oslo Kommune stilte seg bak, og sommeren 1973 ble det skrevet ny kontrakt med Oslo Kommune, hvor nettopp bruk av flytebrygger var et sentralt punkt.
Etter litt prøving og feiling, ble en endelig variant av flytebrygger satt i «serieproduksjon» vinterstid. Utriggerne ble produsert i verkstedbygget, og de større gangbanene i passe moduler, ble bygget og sjøsatt fra opplagstomten syd på øya.
Grunnlaget for dagens trebrygger ble lagt, og Helges tanker og konstruksjon av disse flytebryggene har senere inspirert mange båthavner til å gjøre det samme.
Helge hadde tidlig også en ide om å sette båter på land ved hjelp av en bygningskran.
Allerede i 1967 var første kran på plass, etter en formidabel innsats med å frakte ferdig betong fra bil i Dalheimveien ut til fundamentet for kranen med båt og håndkraft.
Etter noen år ble det laget skinnegang for kranen, og opplagsområdet ble utvidet med steinmasser fra Hurum
Tidlig på 70-tallet kom Ivar, Helges sønn og dermed 2. generasjon Sørfonden med på laget, og begynte med å systematisere og bygge opp et delelager, som etter hvert dannet grunnlaget for butikken på Padda.
På slutten av 70-tallet konstruerte og bygget Helge 4 sideveis-slipper, som sto ferdig i 1984, bestående av 3 – 4000 deler, laget på Padda, varmgalvanisert hos Oslo Spigerverk og montert slik to av dem fortsatt står i dag.
I 1984 ble Egil ansatt som sommervikar, men den sommersesongen skulle vise seg å bli veldig lang. Egil ble en uvurderlig kollega og altmuligmann, som alle kjente gjennom det som ble hans 40 år med innsats for Sørfonden og båteierne på Padda, til han gikk av med pensjon i 2024.
På midten av 80-tallet så Småbåtutvalget dagens lys, bestående av politikere og representanter fra båtforeninger i Oslo-området. Her ble føringer lagt for hvordan småbåthavner på kommunal grunn skulle drives, noe som førte til at Oslo kommune også ville ha båteierne på Padda til å eie og drive sin egen havn.
I 1986 ble det derfor innkalt til et møte i Villa Lilleborg så kommunen kunne lansere sine planer. Der var det plass til 50 personer, men det møtte opp 4 – 5 ganger så mange, og gjennomgangs-tonen var: «Vi ønsker fortsatt Sørfonden som driver av havnen, ikke dugnader og innskudd!», og slik ble det, Sørfonden slipp kunne fortsette å drive Padda som før.
Det at Padda var en øy, medførte at tilgangen til havnen gikk via en sveivepram som var elsket og hatet av båteierne. Elsket fordi den var unik og sosial, hatet fordi den var tidkrevende og tungvinn i bruk. Sørfonden startet en lang prosess med Oslo Kommune, for å få en landfast flytebrygge som aksess til Padda. Denne sto ferdig i 1995, og har gjort veien til Padda mye enklere både for medlemmer, kunder og andre friluftsfolk.
På 2000-tallet skjedde det mye på Padda. Ivars datter Kristine var kommet med på laget, for å ta seg av administrative oppgaver. Dermed var 3. generasjon Sørfonden på Padda et faktum.
Den minste slippen ble revet, til fordel for dagens brygge med hydraulisk kran, som kunne håndtere diverse tunge løft. Ettersom båteierne på Padda, som båteiere flest, ønsket seg stadig større båter, ble det også anlagt to betongbrygger med lengre utriggere, for å få plass til båter på 40 fot og mer.
På denne tiden ble det også nødvendig å gjøre endringer på bemanningen, og Ivar overlot butikkdriften til en ekstern leietager. Ivar selv tok mer av slippsetting og drift ute.
Fra våren 2014 tok Sørfonden igjen over driften av butikken, og Bjørn ble ansatt for å drive med slippsetting og «alt mulig» annet, samtidig som Helge ønsket å trappe ned. Ivar og Kristine drev butikk og administrasjon.
Miljøarbeidet og krav fra myndighetene vedrørende driften på Padda ble stadig viktigere utover 2000-tallet. Sørfonden har alltid bestrebet å ligge i forkant, og i senere tid har Sørfonden Slipp fått de beste skussmål fra Kommunen ved BYM for sin håndtering av miljøavfall etc. på Padda.
Det siste tiåret er det Kristine som har styrt og administrert Padda etter at Ivar trakk seg ut. Hun har tatt grep for ytterligere å utvikle Padda til en super, miljøvennlig og veldreven havn for alle båteierne på Padda. Det har vært en tøff jobb, spesielt med tanke på miljøhåndtering og alt som skulle dokumenteres, samt bryggeutskiftinger, som nå er godt i gang.
Kristoffer, som er 4. generasjon Sørfonden, er nå i full vigør på Padda også, og får til det utroligste. Oslofjordens fineste havn er altså pr. i dag drevet av et meget kompetent team, som har kompetanse, erfaring og unik interesse for å drive og videreutvikle Padda i tråd med båteiernes ønsker og myndighetenes stadig tøffere krav, så fremtiden ser lys ut for vår fine havn.
Med dette har jeg, undertegnede, forsøkt å gjengi de viktigste historiske begivenheter fra Padda og Sørfonden Slipp sine 75 år som båthavn for opptil dagens 450 båter. Mine kilder er foruten egne observasjoner, Ivars nedtegnelser samt samtaler med drivere og båteiere på Padda.
Henning Røed
Båteier på Padda i 54år
Våren 2026
«Kong» Helge slik vi husker ham.